“Audio mastering” er et eget fag. All TV,- og radioreklame må mastres! Hvorfor skal vi betale for dette? Alt handler om oppmerksomhet, og for ikke å falle tvers igjennom i et hardt konkurrerende marked om oppmerksomhet. Interessant er det å følge diskusjoner på sosiale medier (se her) og aviser (les denne artikkelen). Det er en oppfatning om at lyden er høyere i reklamepausen, noe som er feil. Det er bare reklameselskapene som konkurrerer om din oppmerksomhet ved å sette bort sin film til mastering. Loudseeker presser og pusher lydbølgene til sitt absolutt ytterste uten at det vil høres sprengt ut. Dette er et teknisk krevende fag med store fallgruver. Loudseeker tar seg av jobben.

enkelt forklart:

• broen mellom miks-prossessen og distribusjon
• gjøre justeringer med equalizer
• lage større dynamikk
• lage mindre dynamikk
• fremheve ønskede elementer
• dempe uønskede elementer
• eksportere til sluttprodukt

hva vi egentlig gjør :

• Å passe på at internprossesering alltid foregår i minimum 24 bit for høyere oppløsning på PCM-lydkurver
• Kunne levere standardisert sluttprodukt for det nordiske markedet som vi godkjenner eksternt ut fra en løsning tilbudt av European Broadcast Union sine anbefalinger for Norden, det vil si max peak -12dbfs i 24bit’s oppløsning (opptil + 6dbU på et nordisk ppm-meter), med riktig crest-faktor (differanse mellom RMS/gjennomsnitt versus topp-peak) ut fra om det er reklame, tv-serie, kun tale etc og vite eksakt sendeflate for å kunne lage riktig dynamikk: kino, tv eller web.
• Ved sluttprosessering må det legges til tilfeldig informasjon (“Dither”) siden digital lyd er kvantifisert. 24 bit gir 144 dB område, mens et sluttprodukt(master) på 16 bit gir kun 96dB. Uten dithering vil man kunne introdusere uønsket lyd/”harmonics” ned i lavere, hørbare frekvenser.
• Vite forskjellen på tekniske betegnelser som dBu, dBm, dB SPL, og dBFS for å vite hvordan lyd oppfører seg. Et VU-meter (average) kan for eksempel ikke si noe om digital clip eller overstyring, men sier veldig mye om oppfattelse av mengde lyd (for eksempel til reklame). Et meter som angir dBFS i tillegg vil da være ypperlig siden vi kan pøse på trykk helt til et digital-topp-meter er presset maksimalt uten overstyring.
• 24 bits opptak må ned 48dB i nivå for å få samme SNR-forhold som et 16-bits opptak. Dette må passes på nøye ved innspilling av lyd/voice.
• Oppnå maksimal lytteposisjon for å vite at man hører helt rett (unngå kamfilter-effekt ,dempeflater i triangelposisjon fra lytterplass, bassfeller) og lytte/mastre i rett nivå der man hører alle frekvenser rett (ca 79 dB SPL målt med et SPL-meter i lytteposisjon).
• Benytte K-System algoritmer til å oppnå rett lyd for rett målgruppe: kino, hjemmekino, eller broadcast.
• Benytte rett verktøy til rett problem: UAD, Waves, TC, SONNOX
• Vite nøyaktig frekvensspekteret til alle instrumenter og vokaler (bass – tenor – sopran)
• Være oppmerksom på ørets indre oppførsel i de forskjellige frekvenskurvene. Mp3- formatet har benyttet enkelte “defekter” ved ørets funksjon til å kunne kutte ut informasjon (for å spare bitrate) som er overflødig siden vi ikke kan høre det allikevel, noe som gjør at man kan prioritere områdene der øret oppfatter lyd høyest.
• Og så videre og videre….